Kikhoste

Kikhoste skyldes at kikhostebakterien Bordetella pertussis infiserer luftveiene. Sykdommen er svært smittsom og smitter ved såkalt nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfallene. Bare syke kan smitte andre. Smitterisikoen er størst den første uken. Syke er smitteførende i ca. tre uker. Dersom en får behandling med antibiotika, blir en smittefri etter fem dagers behandling.

Syke som har vært vaksinert, men som likevel får lette symptomer, kan også være smitteførende.

De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i noen år. Motstandskraften (immuniteten) avtar med årene. Det gjelder også etter vaksinasjon. Før vaksine ble innført, trodde man at immuniteten etter gjennomgått sykdom varte nesten hele livet. Den gang var kikhoste en utbredt sykdom, og store barn og voksne fikk gjenoppfrisket immuniteten med jevne mellomrom når de ble utsatt for smitte i nærmiljøet, mens de fortsatt hadde så mye restimmunitet at de ikke ble syke.    

Inkubasjonstid og symptomer

Det tar sju – ti dager fra smitte til de første symptomene viser seg (inkubasjonstiden). Først får en feber, hoste og rennende nese en ukes tid. Deretter kommer en flere uker lang sykdomsperiode der en har kraftige hosterier med kiking (forsterket innpust) og eventuelt brekninger. Spedbarn er mest utsatt for komplikasjoner og kan i sjeldne tilfeller dø hvis de slutter å puste under hosteanfallene.

I sjeldne tilfeller kan også hjerneskade oppstå på grunn av oksygenmangel eller giftvirkninger fra bakterien. Om lag tre av fire barn som får kikhoste før seks måneders alder, blir så syke at de må legges inn på sykehus. Større barn og voksne får som regel mildere symptomer.

Uvaksinerte barn under to år er mest sårbare for å bli alvorlig syke av kikhoste. Uansett alder er også personer med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar ekstra utsatte for komplikasjoner ved kikhoste.

Diagnose

Siden tidlig behandling er viktig både for den syke og for å hindre smittespredning, er det viktig at legen tenker på kikhoste hos pasienter med hoste, særlig ved langvarig hoste. Symptomene er ikke alltid typiske.

For å sikre diagnosen bør det tas prøver for laboratorieundersøkelse. Tidlig i sykdomsforløpet undersøker man gjerne luftveissekret for å påvise kikhostebakterien, senere i sykdomsforløpet undersøkes blodprøve for antistoffer.

Forekomst

Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper. Fem av ti tilfeller i Norge i dag gjelder aldersgruppen 0-19 år, med noen flere tilfeller fra 10 til 19 enn blant 0-9 år. Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS-statistikk) viser følgende tall for de siste årene: Antall kikhostetilfeller meldt til MSIS 1998-2007. Kilde: MSIS-statistikk 08.12.2008.  

Aldersgruppe	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008
<1	132	87	131	61	77	62	140	70	79	82	58
1 - 9	755	348	669	516	593	520	1418	840	1018	502	297
10 - 19	1025	428	1018	902	1075	953	2291	1419	2360	2097	1261
20 - 29	166	63	169	200	206	146	346	238	467	376	293
30 - 39	202	99	332	251	309	253	625	387	599	495	313
40 - 49	205	87	323	319	369	311	729	518	761	662	404
50 - 59	122	55	202	250	265	207	525	435	532	453	315
60 - 69	70	31	160	149	196	163	346	329	421	377	302
70 - 79	47	36	66	97	84	122	256	199	250	248	171
80 - 89	5	3	30	33	28	24	67	67	89	74	63
90+	-	-	2	1	4	4	6	2	8	9	4
Totalt	2729	1237	3102	2779	3206	2765	6749	4504	6584	5375	3481

Da kikhostevaksinen ble innført i 1952, sank antallet tilfeller i Norge. Fra 1960-årene til 1997 var det ingen større utbrudd. Men fra 1997 har tallet holdt seg høyt, se figur 2 og tabell 1. I årene 2004-2007 har Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet mottatt meldinger om 4500-6600 kikhostetilfeller per år. I perioden 1998-2003 ble det årlig meldt om 1250-3200 tilfeller, se tabellen ovenfor. Økningen har skjedd i alle aldersgrupper, men særlig hos barn og unge i alderen 5-19 år. Siden 1997 er det meldt om tre dødsfall på grunn av kikhoste, hvorav to spedbarn.

Årsaker til økningen av kikhoste

Trolig har økningen fra 1997 skjedd fordi større barn, ungdom og voksne ikke lenger har nok antistoffer mot kikhostebakterien i kroppen. Jo flere syke det er i samfunnet, jo større er smittepresset og jo flere spedbarn blir syke.
Bedre laboratoriediagnostikk og økt oppmerksomhet om infeksjonen kan også ha bidratt til at flere tilfeller oppdages og meldes.

Behandling

Kikhoste behandles vanligvis med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre ukers sykdomsforløp har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste i lovverket defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er behandling og undersøkelser gratis; pasientene betaler ingen egenandel.

Forebygging: Vaksine og antibiotika

Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine, som gis i tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder. Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder. Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men at særlig barn under to år blir beskyttet.

Vaksinen gir over 85 prosent beskyttelse. De som likevel blir syke, vil som regel få sykdommen i mild form. De siste årene viser statistikken at over 91 prosent av toåringene har fått alle tre dosene med kikhostevaksine. Statistikken for 2007 viser at 93 prosent av toåringene er vaksinert.

Etter småbarnsalderen vil immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Mange land har derfor innført en ekstra vaksinedose; en såkalt boosterdose. Fra 2005 fikk norske sjuåringer tilbud om en boosterdose i andre klasse i grunnskolen. Det vil senere bli vurdert om det skal tilbys enda en boosterdose senere i grunnskolen. Slike boosterdoser kan gi beskyttelse i nærmere ti år og vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn. Dette vil redusere smittepresset på uvaksinerte spedbarn.

Personer som har nær kontakt med syke, kan unngå sykdommen eller få mildere symptomer hvis de får forebyggende behandling med antibiotikumet erytromycin.
For noen kan det også være aktuelt med en ny vaksinedose. Folkehelseinstituttet har utarbeidet retningslinjer for forebyggende behandling og andre tiltak ved utbrudd. I dag anbefales det at voksne frisker opp immuniteten gjennom revaksinering hvert tiende år.

Se MSIS-rapport nr. 28, 2008

Dette gir beskyttelse mot sykdommen og vil i tillegg redusere smittepresset i befolkningen. Særlig nyttig vil det være at foreldre og søsken til nyfødte er beskyttet gjennom vaksinasjon. Det samme gjelder personer som har mye kontakt med spedbarn, og for husstander der det er personer som er ekstra sårbare pga alvorlig astma, hjertesykdom eller nedsatt immunforsvar.

Meldingsplikt

Kikhoste er en meldingspliktig sykdom, noe som innebærer at leger og medisinske laboratorier plikter å sende melding om sykdomstilfeller til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

Internasjonalt

Siden 1960-tallet er antall kikhostetilfeller betydelig redusert internasjonalt, men på samme måte som Norge har flere andre land med høy vaksinasjonsdekning opplevd en økning fra 1997, bl.a. gjelder dette Danmark og Nederland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med 40 millioner kikhostetilfeller og cirka 300 000 dødsfall hvert år.

ilde: www.fhi.no, Kikhoste – faktaark. Oppdatert: 14.01.2009