Poliomyelitt

Virussykdom som forårsakes av poliovirus som tilhører gruppen enterovirus. Tre typer av viruset er kjent: type 1, 2 og 3. Type 1 er den hyppigst forekommende, og 70-90 % av poliotilfellene skyldes denne typen.

Poliovirus blir ofte beskrevet som vilt poliovirus eller vaksinepoliovirus. Den orale vaksinen (som ikke lenger benyttes i vaksinasjonsprogrammet i Norge) består av levende svekket poliovirus, og viruset kan påvises i avføringen til et barn som nylig har fått oral vaksine. Levende poliovaksinevirus i sjeldne tilfeller kan forårsake pareser.

Sykdommen som har vært kjent i mange tusen år, men ble først i forrige århundre epidemisk med det sykdomsbilde vi i dag kjenner som paralytisk poliomyelitt, dvs. utvikling av pareser og muskelatrofier.

Etter utvikling av vaksine i 1956 er sykdommen utryddet i industrialiserte land, men sykdommen eksisterer fortsatt i enkelte utviklingsland. I 2004 ble det globalt registrert totalt ca. 1200 endemiske tilfeller av poliomyelitt i Nigeria, India, Pakistan, Niger, Afghanistan og Egypt. 75 % av tilfellene var knyttet til fem geografiske områder i Nigeria, India og Pakistan. I 1988 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en plan for global utryddelse av poliomyelitt med intensiverte vaksinasjonsprogrammer og overvåking av sykdom og virus. WHOs mål er at verden kan erklæres fri for poliomyelitt i 2005. WHOs regioner for Europa, Amerika og vestre Stillehavsområde (bl.a. Kina) er erklært poliofritt. Europa ble erklært fritt for poliomyelitt i juni 2002. Siste tilfelle av poliosmitte i WHOs Europaregion var i Tyrkia i 1998. 

Utbredelse av poliomyelitt, WHO 2006-2007

http://www.who.int/ith/maps/en/index.html

Under tidligere epidemier i Norge ble det rapportert 1000-1500 tilfeller årlig, mest sommer og høst. Sykdommen rammet i Norge de første årene små barn, men de siste årene før vaksine ble introdusert ble også større barn og voksne i økende grad rammet. Letaliteten var den gang ca. 10 %. Høyest insidens i Norge var i 1951 med 1563 meldte tilfeller av paralytisk poliomyelitt og 670 tilfeller av ikke-paralytisk sykdom. Siste innenlands smitte i Norge med vilt poliovirus var i 1969. Etter denne tid er det registrert enkelte tilfeller av vilt poliovirus i Norge etter at pasienten har oppholdt seg i endemiske poliomylittområder. Disse har ikke ført til videre innenlands spredning.

5-10 % av tidligere poliopasienter vil mange år etter utvikle postpoliosyndrom som arter seg som nytilkommet muskelsvakhet eller forverring av tidligere lammelser. Man regner med at mellom 5000 og 10 000 personer som ble rammet av poliomyelitt i Norge, fortsatt er i live.

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontaktsmitte fra person til person ved fekal-oral kontakt, men også nærdråpesmitte ved hosting gjennom sekret fra svelg kan forekomme. Næringsmiddelbårne utbrudd kan forekomme. Smitteførende flere dager før og opptil et par uker etter symptomdebut. Kronisk bærertilstand svært sjelden.

Inkubasjonstid

2 uker.

Symptomer og forløp

Akutt poliomyelitt er i 90 % av tilfellene asymptomatisk eller med svært lette symptomer. Mindre enn 1 % av de smittede utvikler pareser. De resterende utvikler et klinisk bilde med lette symptomer som feber, muskelsmerter, kvalme og oppkast i 1- 2 uker. 5-10 % av alle som blir smittet tilfellene utvikler meningitt. Ved utvikling av slappe pareser vil ca. 50 % av tilfellene gå tilbake i løpet av uker eller måneder. Større nevrologiske komplikasjoner som lammelser av svelg og respirasjonsmuskulatur kan opptre i ca. 10 % av tilfellene av paralytisk sykdom og kunne tidligere føre til respiratorbehandling (med ”jernlunge”).

Diagnostikk

Agenspåvisning (dyrking av feces eller halsprøve i egnede cellekulturer) under akutt fase i sykdomsforløpet.

Insidens i Norge

Poliomyelitt har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975. I perioden 1975-2004 er det til MSIS meldt 5 tilfeller av påvist vilt poliovirus. Alle disse var importtilfeller i henholdsvis 1975, 1981, 1982, 1987 og 1992. To av tilfellene var hos voksne, to hos innvandrerspedbarn etter besøk i hjemlandet og ett av tilfellene var hos et adoptivbarn fra utlandet. Siste innenlands smitte i Norge med vilt poliovirus var i 1969.

Behandling 

Ingen spesifikk behandling. Fysioterapi er av avgjørende betydning fra tidlig stadium.

Poliomyelitt er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebyggende tiltak

Inaktivert poliovaksine (IPV) ble introdusert i Norge 1956, og ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 1958. Levende, peroral vaksine (OPV) ble brukt fra 1965 fram til 1979 da en forbedret, inaktivert vaksine for injeksjon igjen ble tatt i bruk. Vaksinen finnes som ren poliovaksine eller som kombinasjonsvaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib (DTP-polio-Hib). Kombinasjonsvaksine inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet med basisvaksinasjon ved 3, 5 og 11-12 måneders alder og med to boosterdoser i skolealder. Vaksinasjonsdekning for poliovaksine ved 2-års alder har de senere årene vært over 91 %. Gjennomført vaksinasjon gir beskyttelse i 10 år. Vaksinasjon som inngår i det anbefalte vaksinasjonsprogrammet og eventuelle uønskete hendelser etter vaksinasjon skal registreres i nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK).

Poliovaksine kan ved behov gis helt fra fødselen, men doser gitt før 8 ukers alder regnes ikke med ved vurdering av barnets vaksinasjonsstatus ved videre vaksinasjon. Spedbarn som skal reise til land hvor poliomyelitt er endemisk bør alltid vaksineres med én dose, uavhengig av alder. Voksne som ikke er grunnvaksinert bør starte basisvaksinasjon før reise til endemiske områder.

Boosterdose anbefales til alle utenlandsreisende til land utenom Europa, det amerikanske kontinent og Vestre Stillehavsområde (inkl. bl.a. Australia, Ny Zealand, Kina og Japan) dersom det er gått mer enn 10 år siden siste dose. Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.

Personer som tidligere har hatt poliomyelitt og som er i risiko for smitte ved reiser eller smitte i nærmiljøet, skal også vaksineres da de kan bli smittet med andre typer av poliovirus.

Vaksine refunderes av Folketrygden til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge. Oral poliovaksine har ikke markedsføringstillatelse i Norge, men er tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet på spesielle indikasjoner. Poliovaksine til voksne betales av brukeren.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A.
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommunelegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.

Kilde: Folkehelseinstituttet www.fhi.no  02.02.09