Depresjon¹

Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved redusert stemningsleie, nedsatt lyst og interesse og økt trettbarhet. Det er en sykelig tilstand som ikke grunner i latskap, personlig svakhet eller mangel på evne til å ta seg sammen.
Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner.

• Symptomer
• Behandling

Fakta om depresjon¹

Depresjon er en langt hyppigere psykisk lidelse enn folk flest tror. Depresjon rammer folk i alle aldre, alle sosiale lag og alle kulturer. Andelen som til en hver tid er deprimerte, anslås til å være 3 - 5 %. Omtrent 15 % av alle menn og 25 % av alle kvinner opplever behandlingstrengende depresjon en eller annen gang i løpet av livet. En undersøkelse fra Oslo viser at 10 prosent av alle menn og 24 prosent av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet².

Fødselsdepresjon

Depresjon etter fødsel, fødselsdepresjon, rammer mellom 5- 20 % av alle kvinner som har født. Symptomene kommer som regel i løpet av de første seks ukene etter fødselen¹.

Vinterdepresjon³
Vinterdepresjoner kan skyldes mangel på sollys. De som har denne formen for depresjon, får ofte depressive symptomer hver vinter eller høst, gjerne samtidig med stort søvnbehov og sukkerhunger. Denne typen depresjon er muligens forbundet med økte mengder av hormonet meltaonin i kroppen. Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse.

Ulike typer depresjoner⁴

Depresjoner karakteriseres enten som reaktive eller endogene.

En reaktiv depresjon oppstår etter forandringer i livssituasjonen eller etter spesielle hendelser som innebærer en større belastning for pasienten.

Én form for reaktiv depresjon er den sesongavhengige depresjonen, ofte kalt vinterdepresjon, som kommer av mangel på lys i den mørke årstiden.

En endogen depresjon oppstår uten at det er mulig å finne noen tydelig utløsende hendelse, og pasienten og terapeuten føler at tilstanden har oppstått uten tydelig årsak. Dette kan ha sammenheng med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og biokjemiske forhold i hjernen.

En annen form for depresjon, som er klassifisert som en egen diagnose, er bipolar lidelse.

Årsaker til depresjon

Mange ulike mekanismer kan føre til depresjon. Disse er ikke fullstendig kjent ennå. Vi vet at årsaken kan ha å gjøre med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og fysisk-kjemiske forhold i hjernen³.

De siste årene har de fysiske forklaringsmodellene fått mye oppmerksomhet. Det viser seg at noen av de kjemiske signalstoffene i hjernen (serotonin, noradrenalin og dopamin) er med på å påvirke stemningsleiet vårt³. Serotonerg nevrotransmisjon er vanligvis nedsatt, og dette kan vise seg ved dyster sinnsstemning, angst, irritabilitet og forandringer i søvn og matlyst. Svekket noradrenerg transmisjon kan føre til lite energi, mens svekket dopaminerg nevrotransmisjon fører til manglende opplevelse av glede, motivasjon og tilfredsstillelse⁵.

Referanser:
1. Pasienthåndboken.no - depresjon
2. Kringlen et.al 2001. Am.J.psychiatry:158:1091-1098
3. Lommelegen.no
4. Doktoronline.no
5. Nutt DJ, Demyttenaere K, Janka Z, Aarre T, Bourin M, Canonico PL, et al. The other face of depression, reduced positive affect: the role of catecholamines in causation and cure. J Psychopharmacol 2006; Oct 18