Inhalasjonssteroider ved astma

• Sikker antiinflammatorisk effekt, men eksakt mekanisme er fortsatt ikke fullt klarlagt. Virker ved å gå inn i cellekjernen og skrur av gener involvert i inflammasjonsprosessen. Hemmet produksjon/effekt av cytokiner (signalstoffer) svekker blant annet tilstrømmingen av nøytrofile granulocytter. Potensierer effekten av beta-2-agonist på betareceptorer i glatt muskulatur.
• Klinisk effekt ved astma: bedret lungefunksjon, redusert bronkial hyperreaktivitet, færre symptomer, redusert hyppighet og varighet av forverringer, bedret livskvalitet, reduserer mortalitet.
• Hjørnesten i all behandling av astma. Inhaleres 1-2 ganger daglig for å oppnå langtidskontroll. Ingen anfallsdempende effekt.
• Mange pasienter oppnår maksimal respons på lav/middel dose=4-500 mikrogram daglig, men enkelte trenger opp mot 2 mg daglig.
• Begynnende klinisk effekt etter få dager, maksimal klinisk effekt først etter 6-8 uker.
• Lokale bivirkninger kan opptre i form av oral soppinfeksjon og heshet. Problemet er vesentlig mindre bruk av inhalasjonskammere, men unngås ellers ved å skylle munnen og spytte ut inhalasjonen.
• Kombinasjonspreparater med langtidsvirkende beta-2-agonist /lavdose IHS gir større klinisk effekt enn høydose IHS alene og bedrer pasientcompliance (medfører at pasientene i større grad tar medisinen som forskrevet).
• Ingen klinisk relevante systemiske bivirkninger påvist ved døgndoser IHS < 400 mikrogram hos barn og < 1 mg hos voksne (budesonide, bekometlason). Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre.
• Betydelig mindre bivirkninger i forhold til effekt sammenlignet med perorale steroider

Referanse: Giæver Petter. Lungesykdommer. Universitetsforlaget 2008. ISBN: 978-82-15-01152-3