Hiv/aids

Symptomer på hiv Det finnes flere stadier av symptomer etter smitte med hiv. Hvert av symptomene kan i seg selv være uttrykk for andre sykdommer. Den eneste måten å være sikker på at dette er symptomer på hiv, er å ta en hiv-test.

Første hiv-stadium (akutt infeksjon)

Som et resultat av at hiv formerer seg, og kroppen reagerer på infeksjonen, kan man merke symptomer som tretthet, feber, sår hals, hovne lymfeknuter, utslett og diare i en periode på 3-4 uker. Symptomene ligner mononucleose ("kyssesyken"), eller influensa. Over halvparten av de som blir hiv-smittet får imidlertid ikke tydelige symptomer i denne fasen.

Asymptomatisk hiv-infeksjon

Etter den første fasen utvikles en stillingskrig mellom viruset og immunforsvaret, spesielt i lymfeknutene, som kan vare i måneder, opp til 10 år. Sykdommen utvikler seg mot aids selv om man ikke har noen symptomer på hiv.

Symptomatisk hiv-infeksjon

Når virusmengden i blodet blir høy, samtidig som antall T-hjelpeceller synker under normalt (600-1400 X 10⁶ celler/l), kan ulike symptomer forårsaket av bakterier, virus og sopp gjøre seg gjeldende. Når antallet T-hjelpeceller synker under 200 begynner man å utvikle aids. Aids er ikke én sykdom, men et felles begrep for infeksjoner som vanligvis ikke gjør skade hos friske mennesker, men som er alvorlige for hiv-smittede på grunn av deres dårlige immunforsvar.

Symptomene på hiv på dette stadiet kan være:

• Vekttap
• Langvarig tørrhoste
• Gjentatt feber og langvarig nattesvette
• Uforklarlig tretthet
• Diaré
• Betennelse i tannkjøttet og slimhinnene i munnhulen
• Hovne lymfekjertler i armhule, hals eller lyske
• Lungebetennelse (pneumocystis carinii)
• Røde, brune, rosa eller lilla flekker på huden eller på innsiden av munn, nese eller øyelokk (Kaposi sarkom).
• Hukommelsessvikt, depresjon eller andre neurologiske symptomer
• Sår eller belegg i munnhulen

Infeksjoner ved dårlig immunforsvar

Når immunforsvaret blir dårlig, vil de fleste bli utsatt for infeksjoner av forskjellig slag. Etter at de nye kombinasjonene av antivirale legemidler er blitt tilgjengelige, blir færre angrepet av infeksjoner og sannsynligheten for å leve i mange år uten infeksjon, har økt betraktelig. De vanligste infeksjonene er:

Candida albicans infeksjon

Trøske, er en soppinfeksjon i slimhinnen i munn, hals og tarmsystem. Kvinner kan også få dette i underlivet. Den skaper vanligvis ikke spesielle symptomer hos friske mennesker. Hos mennesker med nedsatt immunforsvar vil man se symptomer som et tykt hvitt belegg, uregelmessige eller røde irriterte flekker på de angrepne stedene i slimhinnen. Behandling er antisoppmiddel, enten lokalt på det angrepne stedet eller som tabletter.

Herpes simplex infeksjon

En virusinfeksjon som kan gi enten munnsår eller herpessår på kjønnsorganene. Symptomene er små smertefulle blærer som utvikler seg til sår. Dette er meget vanlige infeksjoner hos store deler av befolkningen, men hvis du er smittet med hiv kan utbruddene komme oftere, bli mer alvorlige og gir større sårflater uten tendens til heling. Etter første gangs infeksjon, vil viruset gå i "dvale" i nerveceller inntil det blir "gjenopplivet". Behandling er antivirale legemidler mot herpesviruset.

Herpes zoster

Herpes zoster, helvetesild, er forårsaket av det samme viruset som gir vannkopper. Det oppstår smertefulle blærer, som regel på en side av kroppen, på midjen eller ved det ene øyet. Sykdommen er vanlig hos eldre mennesker med dårlig immunforsvar, men oppstår også hos hiv-smittede. Behandling er som for de andre herpesinfeksjonene, antivirale legemidler mot herpesviruset.

Tuberkolose

En bakteriell sykdom i lungene. Tuberkolose er på fremmarsj i hele den vestlige verden. Fordi hiv-smittede har svekket immunforsvar, vil de lett kunne bli smittet med tuberkulose eller få oppblussing av gammel tuberkolose. En mengde legemidler brukes i behandlingen av tuberkolose, og man bruker ofte en kombinasjon av flere legemidler.

Salmonella

En bakterie som gir infeksjon, som oftest i mage- og tarmsystemet. Den forårsaker diaré og smerter i mageregionen. Mange hiv-smittene får lett salmonellainfeksjon og den blir lettere kronisk. Infeksjonen kan behandles med antibiotika, men tilbakefall er hyppig hos hiv-smittede. Nøye hygiene ved behandling av mat vil redusere faren for at maten blir forurenset av salmonellabakterier.

Pneumocystis carinii

Lungebetennelse forårsakes av en parasitt. Infeksjonen kan være meget alvorlig. Symptomene er feber, vedvarende hoste og vanskeligheter med å få opp slim. Etter hvert blir man kortpustet og har også pusteproblemer når man er i ro. Behandling er kraftig antibiotikakur med midler som er virksomme mot parasitter.

Toxoplasmose

En infeksjon forårsaket av en annen parasitt, og som angriper mange i den friske befolkningen. De fleste blir smittet av rått kjøtt, eller fra avføringen til infiserte katter. Infeksjonen forårsaker vanligvis en lett sykdom hos friske mennesker. Hos hiv-pasienter kan infeksjonen bli mer alvorlig på grunn av det dårlige immunforsvaret. Toxoplasmosa encefalitt (infeksjon i hjernevevet) er den mest vanlige formen, men den kan også angripe lungene. Symptomer er feber, hodepine og epileptiske anfall. Behandling er antibiotika. Unngå rått kjøtt og omgang med katter.

Mycobakterium avium complex

Mycobakterium avium complex-infeksjoner skyldes bakterier som ligner på tuberkelbakteriene. De gir feber, generell sykdomsfølelse, fordøyelsesbesvær og alvorlig vekttap. Smitten skjer antakelig fra forurenset vann. Behandlingen er samme typer kombinasjoner av antibiotika som brukes ved tuberkulose.

Kaposi sarkom

En sjelden form for hudkreft. Tidligere ble stort sett bare eldre og nyretransplanterte angrepet av sykdommen. Den har vært vanlig hos homoseksuelle hiv-smittede. Dette antas å skyldes at den forårsakes av et virus (humant herpes virus 8) som smitter seksuelt. Sykdommen begynner som oftest med en eller flere brun-lilla eller rødaktige flekker, ofte på legger, føtter, ansikt, bryst, rygg eller mage. Utslettet sprer seg, og vil etter hvert også opptre på andre deler av kroppen. Små områder kan behandles med stråleterapi. Sykdommen kan også behandles med cellgegift, og vil spontant kunne bli mye bedre. Sykdommen kan også eventuelt bli bedre ved effektiv behandling av hiv-infeksjonen med bedring av immunforsvaret.