Cervixcancer

Kilde: www.oncolex.no, fagansvarlig Gunnar B. Kristensen.

85 % av all livmorhalskreft (cervixcancer) oppstår fra epitelet i transformasjonssonen. Det er området i overgangen mellom ectocervix og endocervix (cervikalkanalen).

Epitelet i transformasjonssonen består overveiende av et tynt metaplastisk epitel, og er mer mottakelig for onkogene påvirkninger enn et modent plateepitel.

De resterende 15 % utgår fra sylinderepitelet i cervikalkanalen.

Forekomst

Årlig rammes cirka 290 kvinner av cervixcancer i Norge (2005), og av disse dør cirka 100. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Sykdommen er den 9. mest vanlige kreftformen blant kvinner.

Insidensen har vært jevnt fallende siden 70-tallet. Ved systematisk screening av alle kvinner mellom 25 og 69 år hvert 3. år med cytologisk undersøkelse, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.

Systematisk screening anses å ha vesentlig betydning for nedgangen i insidensen av cervixcancer i Norge ⁴. Ved cytologisk funn av CIN 2-3 (HSIL) skal kvinnen henvises til kolposkopisk undersøkelse med biopsitagning. Ved funn av CIN 1 og ved usikre funn skal celleprøven gjentas. Halvparten av kvinnene som får konstatert cervixcancer, har aldri tatt en celleprøve. Disse har ofte kreft i avansert stadium med en dårlig prognose ⁴.

Aldersjustert insidensrate 1956-2001 for cervixcancer. Antall tilfeller per 100 000, justert etter standardbefolkning World. Kilde: Kreftregisteret

Årsaker

Cervixcancer rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Risikoen for å utvikle cervixcancer øker med økende antall sexpartnere. Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor for utvikling av denne krefttypen ¹.

Utvikling av cervixcancer tar flere år og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad (cervix intraepitelial neoplasi - CIN 1-3). CIN 1-2 går ofte tilbake av seg selv, CIN 3 sjeldnere. Det er langt fra alle tilfelle av CIN 3 som progredierer til kreft, men man har ingen mulighet for å forutsi progresjon hos den enkelte pasient. Derfor velger man å behandle alle tilfelle av CIN 3. Ved CIN 2 avgjøres behandlingsvalget individuelt.

Humant papillomavirus-infeksjon (HPV) og cervixcancer

En HPV-infeksjon er vanligvis harmløs og temporær og gir ingen symptomer. Viruset smittes ved seksuell kontakt. Det er mange typer av dette viruset. Type 6 og 11 gir anledning til kjønnsvorter (acuminate condylomer) mens en lang rekke typer anses som oncogene og omtales som høyrisiko-virus². Av disse er type 16 og 18 de vanligste, men også type 31, 33 og 45 har blitt påvist i vev fra cervixcancer i Norge ³.

Det er bare en liten andel av kvinner som smittes med HPV som utvikler cervixcancer. Det anses at de fleste seksuelt aktive kvinner blir utsatt for smitte med HPV, men bare cirka 1 % utvikler cervixcancer.

Vaksine mot HPV har vist lovende resultater med å redusere hyppigheten. Det er markedsført to vaksiner, den ene er rettet mot type 6, 11, 16 og 18 og den andre mot 16 og 18.

> Les mer om Cervarix^®

Immunologiske faktorer

Kvinner med svekket immunsystem har økt risiko for å utvikle cervikale neoplasier inklusive cervixcancer. Dette ses hos kvinner som får immunsupprimerende behandling eller har HIV-infeksjon. Røyking synes å øke risikoen for utvikling av denne kreft typen, sannsynligvis gjennom en påvirkning av immunsystemet i cervix.

Histologi

Cervixcancer utgår vanligvis fra plate- eller sylinderepitel. Karsinomer starter ofte med forstadier såkalt intraepiteliale neoplasier (CIN) grad 1, 2 eller 3. Plateepitelkarsinom utgjør cirka 85 %, adenokarsinomer cirka 10 % og øvrige typer cirka 5 % ⁸.