Ordliste ved kreft      A| B| C| D| E| F| G| H| I| K| L| M| N| O| P| R| S| T| U| V| Ø

 

Abdomen: buk/bukhule, inneholder flere organer som magesekk, tarm, milt, bukspyttkjertel, hos kvinnen også livmor og eggstokker
Adenom: godartet kjertelsvulst
Adjuvant behandling: behandling som gis etter den første behandlingen (operasjon og/eller stråling). Hensikten er å redusere faren for tilbakefall.
Affisert: angrepet eller påvirket
Aggressive: hissige
Akutt: sykdom som oppstår plutselig
Allogen: ved benmargtransplantasjon, bruk av benmargceller fra en i familien eller bekjent
Alopeci: hårtap, som kan være en bivirkning av cellegift
Alternativ behandling: helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som kan utøves av ikke autorisert helsepersonell. Behandlingen som ikke utøves av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.
Analgetikum: smertestillende middel
Anaplastisk: mindre differensierte celler, tumorceller utvikler seg ofte til å bli mindre spesialiserte
Anemi: blodmangel, for lite røde blodlegemer. Symptomer kan være blekhet og tretthet.
Angiogenese: nydannelse av blodårer
Angioimmunoblastisk: vedrørende stamceller som gir opphav til blodceller og kar
Anoreksi: vedvarende appetittløshet, her pga. kreft eller kreftbehandling
Antiandrogen: et legemiddel som hindrer kroppen i å nyttiggjøre seg mannlige kjønnshormoner
Antiangiogenese: hindre nydannelse av blodårer til f.eks. svulster
Antiemetikum: et legemiddel som brukes til å forebygge og behandle kvalme og oppkast
Antigen: et stoff som forårsaker en immunreaksjon i kroppen
Antimykotikum: et legemiddel som brukes til å behandle soppinfeksjoner
Antistoff: et protein som produseres av kroppen til blant annet å bekjempe infeksjoner, dette binder seg til antigen.
Antiøstrogen: et legemiddel som hindrer kroppen i å nyttiggjøre seg kvinnelige kjønnshormoner
Apoptose: en normal prosess i en celle som leder til dens død (programmert celledød)
Ascites: opphoping av væske i bukhulen, ofte forårsaket av kreft eller leversykdom. Kan forårsake oppsvulming av buken.
Autolog: ved benmargtransplantasjon; bruk av pasientens egne benmargceller
Axille: armhulen

B

Basalcellekreft: en form for hudkreft som oppstår i det dypeste cellelaget i overhuden og bare helt unntaksvis sprer seg til andre organer
Benign tumor: en godartet svulst som ikke er kreft og derfor ikke vil spre seg til andre deler av kroppen
Benmarg: en svampaktig substans inne i benet hvor blodcellene blir produsert
Benmargsbiopsi: under lokalbedøvelse suges benmargceller ut av en knokkel (oftest bekkenet eller brystbenet) som senere undersøkes i mikroskop med tanke på tilstedeværelse av kreftceller
Benmargssuppresjon: når benmargen slutter å produsere blodceller. Kan forårsakes av cellegift
Benmargstransplantasjon (BMT): en måte å erstatte syk eller ødelagt benmarg. Det er to typer BMT:
• Allogen BMT: bruk av benmargceller fra en i familien eller bekjent
• Autolog BMT: bruk av pasientens egne benmargceller
Biopsi: uttak og undersøkelse av levende vev for å stille en diagnose. Kan gjøres kirurgisk eller med nål, vevsprøve
Blodtelling: antall blodceller i en blodprøve. Dette gjøres for å undersøke sykdom eller helseproblemer
Bolus: en enkelt dose legemiddel som injiseres over en kort periode
Brakyterapy: strålekilden plasseres tett inntil en svulst
Bronkoskopi: nedføring av et lite rør gjennom nese eller munn ned i luftveiene eller lungen. Gjør det mulig å inspisere luftrørsslimhinnen
Brystbevarende kirurgi: fjerning av brystkreftsvulsten, men ikke hele brystet

C

Cachexi: avmagring grunnet kreft eller annen sykdom
Cancer: den medisinske betegnelsen på kreft. En sykdom hvor celler vokser ukontrollert og kan spre seg til andre deler av kroppen
Cancer in situ: svært tidlig stadium for kreft hvor det ennå ikke har oppstått spredning
Carcinom/karsinom: kreftsvulst. Det er mange typer karsinomer:
• Adenokarsinom: kreft som utgår fra kjertelvev fra bryst, bronkier, tarmer og bukspyttkjertel
• Basalcellekarsinom: kreft som starter i et av de ytre hudlagene
• Bronkogent karsinom: kreft som begynner i bronkiene, dvs. luftrørene i lungene
• Cervicalt karsinom: kreft som begynner i livmorhalsen
• Kolorektalt karsinom: kreft som starter i tykk- eller endetarmen
• Endometriekarsinom: kreft som starter inne i livmoren
• Plateepitelkarsinom: kreft som utgår fra overflatevev fra slimhinne eller hud
CEA: et antigen som finnes i blod hos enkelte pasienter med kreft, f.eks. kreft i tykk- og endetarm
Celledeling: prosessen der en celle deler seg i 2 nye celler
Cellefenotype: celler som fysisk eller biokjemisk fremstår som like (ser like ut). Trenger ikke å være genetisk identiske
Cellegift: cytostatika, en gruppe legemidler som ødelegger eller hemmer celledeling. Brukes i behandlingen av kreft, se også cytostatika eller kjemoterapi
Celleprøve (cytologisk prøvetaking); prøvetaking for å undersøke om en svulst er ondartet eller godartet. En tynn nål stikkes inn i svulsten, og det suges ut celler som undersøkes i mikroskop.
CT (også kalt CT scan): computertomografi, metode for røntgenundersøkelse. Røntgenutstyret roterer rundt pasienten og gir impulsen som settes sammen til et bilde ved hjelp av en datamaskin. Ved å forskyve røntgenutstyret langs pasientens kropp kan man få forskjellige tverrsnitt av organene man ønsker å undersøke.
Cyanose: blålig misfarging av hud og slimhinner, ved surstoffmangel
Cyste: væskefylt hulrom under huden eller inne i et organ
Cytoplasma: cellens innhold
Cytostatika: brukes i kreftbehandlingen for å ødelegge celler eller stoppe celledelingen. se kjemoterapi

D

Dermatoskop: lupe med lys, brukes for å undersøke føflekker i huden
Diagnose: i medisinsk sammenheng en presis angivelse av pasientens sykdom
Diafragma: mellomgulv
Dietetiker: en ekspert som hjelper pasienter med å finne den beste dietten slik at de opprettholder vekt og energi-balanse
Diffus: utbredt, uskarp avgrensning, utydelig
Disseminert: rikelig spredning av sykdom
DNA (deoxyribonucleinsyre): arvestoffet som finnes i cellekjernen som avgjør hvordan vi ser ut, fungerer og tenker, byggesteiner i arvestoffet i kroppen
Donor: en giver av for eksempel blod eller kroppsdel
Dysfagi: svelgproblemer
Dyspnoe: anstrengt åndedrett, åndenød

E

EGFR (epidermal vekstfaktor reseptor): et protein som kan stimulere til celledeling. Det finnes på overflaten av en lang rekke kreftceller, og får dem til å vokse raskere
Ekstranodalt: utover eller utenfor lymfeknute
Ekstensjon: forøkelse, utvidelse
Elektrokardiogram (EKG): hjerteundersøkelse, en undersøkelse som måler hjertets elektriske signaler. Brukes for å vurdere om hjertet fungerer normalt
Elektrolytter: såkalte blodsalter. Stoffer i kroppen (eks. natrium, kalium) som hjelper til å opprettholde væskebalansen og bidrar til at organene fungerer.
Endokrin terapi: sykdomsbehandling med kjemiske stoffer som virker som hormoner eller ”antihormoner”. Brukes i kreftbehandling for å ødelegge celler eller stoppe celledelingen.
Endorfiner: kroppens egne stoffer med morfinlignende virkning som primært bidrar til å dempe smerter
Endoskopi: rørformet instrument med lyskilde til undersøkelse av kroppshuler, for eksempel spiserør og magesekk (gastroskopi) eller endetarmen og opp i tykktarmen (rekto/koloskopi). Bronkoskopi gjøres i lungene
Enteropati: tarmsykdom
ErbB2: biopsi av svulsten overuttrykker ErbB2 (HER2). Det vil si at svulsten i feks. brystet har for mange ErbB2-reseptorer på celleoverflaten. Disse reseptorene aktiverer kreftcellene til å dele seg og dermed vokser svulsten. Ca 25-30% av brystkreft er HER2+, og er en aggresiv form for brystkreft.
Erythropoietin: et legemiddel som stimulerer dannelse av røde blodlegemer
Excisjon: skjære bort, fjernelse av en vorte eller annen utvekst, evt. å skjære vekk en syk del av kroppen

F

Finnålsaspirasjon: innsamling av kroppsvæske eller vev med en tynn nål for mikroskopisk undersøkelse
Fistel: et hull som oppstår mellom 2 hulrom i kroppen eller fra et hulrom inne i kroppen og ut på huden og som ikke skal være der. En liten utførselsgang mellom endetarm og huden rundt anus kalles for eksempel anal fistel
Flebitt: årebetennelse, smerte og opphovning av en vene
Fraksjonering: separere, dele opp, f.eks. fraksjonert stråling: stråledosen gis i flere porsjoner.
Fraktur: benbrudd
Frysesnitt: en tynn skive med vev som er frosset etter at det er fjernet fra kroppen for rask mikroskopisk undersøkelse mens pasienten fortsatt ligger på operasjonsbordet.

G

G-CSF (granulocytt coloni-stimulerende-faktor): et legemiddel som stimulerer dannelse av hvite blodlegemer
Gener: deler av DNA eller arvestoff

H

Hematokritt (Hct): forholdet mellom røde blodlegemer og plasmas volum, uttrykt i prosent.
Hematolog: en lege som er spesialist i blodsykdommer
Hematuri: blod i urinen
Hemoglobin (Hb): det røde fargestoffet i blodet som kan oppta, transportere og avgi oksygen
Hepatosplenisk: lever og milt
Her2+: biopsi av svulsten overuttrykker HER2 (ErbB2). Det vil si at svulsten i feks. brystet har for mange ErbB2-reseptorer på celleoverflaten. Disse reseptorene aktiverer kreftcellene til å dele seg og dermed vokser svulsten. Ca 25-30% av brystkreft er HER2+, og er en aggresiv form for brystkreft.
Heterogen: fremmed, ulik, sammensatt av forskjelligartede deler, motsatt av homogen
Hjertesvikt: en sykdom hvor hjertets pumpeevne er sterkt nedsatt
Hodgkin’s sykdom: lymfogranulomatose, en ondartet sykdom i lymfevev
Homogen: samme, lik helt igjennom, motsatt av heterogen
Hormon: et stoff som utskilles fra kjertler i kroppen og som med blodet føres til andre organer hvor det har sin virkning. Kontrollerer blant annet vekst, kjønnsdrift og en rekke kroppsfunksjoner
Hormonbehandling: behandling med kjemiske stoffer som virker som hormoner eller ”antihormoner”. Brukes i kreftbehandling for å ødelegge celler eller stoppe celledelingen.
Hormonreseptor: et molekyl på eller i cellen som formidler hormonets signal

I

Ikke-småcellet lungekreft: en kreftform som starter i lungene, påvises mikroskopisk.
Immunhistokjemisk test: er en metode hvor man kan påvise proteiner i histologiske vevssnitt. Teknikken baserer seg på spesifikke antistoffer som gjenkjenner definerte antigener på vevssnittet. En type test som kan vise visse typer vev som er uimottakelig for et spesielt stoff
Immunsystem: kroppens naturlige system til bekjempelse av infeksjoner og unormale celler
Immunsuppresjon: nedsatt kapasitet i immunforsvaret. Undertrykkelse av antistoffenes forsvarsegenskaper
Indolent: likegyldig, treg, vokser sakte, gir lite smerte
Infertilitet: ufruktbar
Infusjon: tilførsel av væske eller legemidler i blodet dvs. i en vene over lenger tid
Injeksjon: innsprøyting, tilførsel av legemiddel via en nål. De 3 vanligste injeksjonsmåter er
• Intramuskulært: sprøyte i muskelvev
• Intravenøst: rett inn i venen, blodåren
• Subkutant: sprøyte inn under huden
Innovasjonsdybde: mål på hvor dypt en kreftsvulst går i huden. Har betydning for muligheten til varig helbredelse av for eksempel føflekkreft

K

Kardiomyopati: en muskelsykdom i hjertet som gjør at hjertet nedsatt pumpeevne
Karsinogen: stoff som fremkaller kreft
Karsinomer: en av to hovedtyper an ondartede svulster. Har sin opprinnelse i epitelvev som hud, brystkjertler eller slimhinner i luftveiene eller magetarmkanalen
Kirurgi: operasjon
Kjemoterapi: cellegift. En gruppe legemidler som ødelegger eller hemmer celledeling. Brukes i behandlingen av kreft. Kan brukes på 3 måter:
• Adjuvant kjemoterapi: Cellegift som ofte gis etter operasjon. Dreper evt. gjenværende kreftceller i kroppen
• Kombinasjons kjemoterapi: Bruk av mer enn en cellegift samtidig
• Neoadjuvant kjemoterapi: Bruk av cellegift før operasjon for å skrumpe svulsten for å lette operasjonen
Kolinerge symptomer: bivirkninger av legemidler som kvalme, svette, diaré og munntørrhet
Klinisk studie: en studie for å se hvor bra et legemiddel virker og hvor trygt det er
Kolposkopi: undersøkelse av livmorhals og vagina
Komplementærbehandling: utfyllende, behandlingsformer som brukes i tillegg til vanlig medisinsk behandling som for eksempel massasje, vitaminer, spesielle typer te og yoga. Se også alternativ behandling.
Konsolidering: sikre, trygge. Konsolideringsterapi: Ved enkelte kreftformer kan behandlingen bestå av flere behandlingsfaser, for eksempel induksjonsfase, konsolideringsfase og vedlikeholdsbehandling
Kontrollgruppe: en gruppe pasienter i en studie som brukes som sammenligningsgrunnlag med en testgruppe
Kronisk sykdom: langvarig sykdom
Kryokirurgi: kirurgisk teknikk som benytter kulde eller nedkjøling
Kurativ behandling: behandling hvor målet er å helbrede eller kurere pasienten for en aktuell kreftsykdom
Kutant: hørende til huden

L

Laparoskopi: innføring av et tynt rør gjennom huden i mavehulen for å undersøke og evt. operere
Laparotomi: operativt inngrep i bukhulen
Laryngektomi: operativ fjernelse av hele eller deler av strupehodet (larynx)
Lesjon: skade
Leukemi: blodkreft, en gruppe kreftsykdommer som rammer benmarg og hvite blodlegemer
Leukopeni: lavt antall hvite blodlegemer
Lokalbedøvelse: bedøvelse begrenset til en del av kroppen
Lumpektomi: fjerning av en svulst for eksempel i brystet og omkringliggende vev, men ikke selve brystet
Lymfesystem: vev og organer som hvite blodlegemer transporteres i gjennom kroppen for å bekjempe infeksjoner
Lymfødem: opphovning forårsaket av for mye væske i vevet. Kan komme etter fjerning av lymfeknuter
Lymfeknute: små, bønneformede organer i hele kroppen som er en viktig del av infeksjonsforsvaret. Kreftceller kan spre seg via lymfeknuter
Lymfeknutetoilette (lymfegladeltoilette): kirurgisk inngrep som utføres dersom kreftcellene har spredt seg til lymfesystemet. Lymfekjertler i området (for eksempel armhulen) fjernes sammen med fettholdig bindevev
Lymfocytt: en hvit blodcelle som bekjemper infeksjon og sykdom
Lymfom: en krefttype i lymfeknutene. Deles inn i Hodgkin’s sykdom eller non-Hodgkin’s lymfom.

M

Magnettomografi (MR): metode for undersøkelse av indre organer som utnytter atomkjernens magnetiske egenskaper, og gjør det mulig å fastslå organets form, blodforsyning, stoffskifte, vevsstruktur med mer.
Malign: ondartet. Brukes mest i forbindelse med svulster som inneholder kreftceller, altså celler som vokser ukontrollert og har tendens til spredning.
Malignt melanom: føflekkreft
Mammografi: røntgenundersøkelse av brystet for å avdekke brystkreft
Mastektomi: kirurgisk fjerning av brystet
Mediastinum: bindevevsrommet mellom de to lungene
Medulla spinalis: ryggmargen
Metastasering: spredning av kreft fra en del av kroppen til en annen
Metastase: dattersvulst, svulst som er oppstått ved at celler fra en kreftsvulst er blitt ført med blod, lymfe eller på annet vis til et annet sted i kroppen
Monoklonal: som utgår fra en enkelt celle
Monoklonalt antistoff: antistoff som er produsert fra celler som utgår fra en enkelt B-lymfocytt og som binder seg til ett spesifikt antigen. Monoklonale antistoff kan fremstilles kunstig som et legemiddel og binder seg til f.eks. visse typer kreftceller. Kan benyttes til å påvise og behandle kreft
Morfologisk: form og struktur til en organsime, organ eller deler av disse
MR: se magnettomografi
Mucosa: slimhinne
Mukositt: betennelse i slimhinnen, opphovning og rødhet av slimhinnen, ofte i munnhulen
Mycosis fungoides: en dødelig soppsykdom

N

Neoplasme: nydannelse av fremmed vev - kreft
Nevropati: smerter fra nervene og bortfall av reflekser og muskelkraft
Neutropeni: sykelig reduksjon av antall nøytrofile leukocytter (hvite blodlegemer) i blodet
Neutropen feber: feber hos pasienter med for lavt antall nøytrofile leukocytter(hvite blodlegemer)
Nodale: av Node som betyr liten knute, kul eller hevelse i vevet for eksempel lymfeknute eller ondartede hevelser. Ofte brukt om lymfeknuter for eksempel nodal spredning (om kreften har spredt seg til omkringliggende lymfeknuter)
Non-Hodgkins lymfom: lymfekreft med mange undergrupper

O

Onkogen: et gen som fremmer cellevekst. Hvis det endrer seg (muterer) kan det øke kreftveksten
Onkolog: lege som er spesialist i kreftsykdommer
Onkologi: læren om svulster og tumorer, kreftsykdommer og behandling av disse

P

Palliativ behandling: lindrende og/eller livsforlengende behandling med tanke på å bedre livskvaliteten, men ikke kurere sykdommen
Pannikulitt: betennelse i underhudens fettvev
Patologi: læren om de sykelige forandringer i kroppen
Perifer: fjernt fra midten, beliggende langt ute
Perorale: gjennom munnen
Persisterende: vedvarende
Pesticider: kjemisk middel mot bla sopp, insekter og orm
PET scan: en undersøkelse hvor man ved hjelp av et slags kamera og computere kan lage bilder av kroppen. Det injiseres radioaktivt sukkervann og bildene viser hvor dette taes opp. Kreftceller har høyere energiomsetning enn vanlige celler, tar derfor opp mer av det radioaktive sukkeret enn omkringliggende celler og kan derfor påvises på bildet
Placebo: brukes i undersøkelser for å testes mot aktivt legemiddel. Kalles også sukkerpille eller narremedisin
Plasma: blodvæsken
Pleura: brysthinnen
Primærtumor: stedet hvor svulsten oppsto
Progesteron: et kvinnelig kjønnshormon
Prognose: forutsigelse av et sykdomsforløp og følger (”god” eller ”dårlig” prognose), fremtidsutsikter
Progresjon: økning i svulstens størrelse eller spredning til andre steder i kroppen
Progresjonsfri overlevelse: tiden til sykdommen blir verre (progredierer)
Profylaktisk: forebyggende

R

Radiolog: lege som er spesialist på røntgenundersøkelser eller strålebehandling
Radioterapi: se stråleterapi
Rekonstruktiv brystkirurgi: kirurgisk oppbygging av brystet
Residiv: tilbakefall av sykdommen
Regime: en behandlingsplan som angir sammensetningen av og styrken på cellegiften(e)
Regionale: innen for et bestemt område
Regresjon: tilbakegang av sykdommen
Rehabilitering: tilbakeføring til best mulig fysisk, psykisk og sosial tilstand
Remisjon: delvis forbedring av sykdomstilstanden
Residiverende: tilbakevendende
Resistensutvikling: motstandskraft, når kreftcellene har blitt motstadsdyktige mot cellegiften og veksten ikke lenger undertrykkes av behandlingen

S

Sarkom: en av to hovedtyper av ondartede svulster. Utgår fra støttegivende vev som bindevev, muskulatur, fettvev, blodkar, benvev mfl.
Screening: helsekontroll av befolkningsgrupper for å oppdage sykdommer i en svært tidlig fase, for eksempel mammografiscreening for å oppdage brystkreft i et tidlig stadium før kulen kan føles
Sentralt venekateter: et rør som legges inn i en stor sentral vene for eksempel på halsen for å sikre tilførsel av væske og medisiner rett inn i blodet. Kan også benyttes til å ta blodprøver fra
Skjelettscintigrafi: organet kan gjøres svakt radioaktivt ved at det tilføres en radioaktiv isotop som det tar opp i seg. Strålingen fra organet fanges opp av et spesielt kamera, og slik oppstår et bilde av organets indre form og funksjon. Kan brukes for å oppdage spredning av kreftceller, men er ikke spesifikk for kreft. Kan også brukes til å påvise skade eller tilheling av skjelettet.
Sputum: spytt eller slim
Stadium: en bestemt fase i et regelmessig sykdomsforløp, sier noe om hvor utbredt sykdommen er 
Stamceller: umodne celler som ved behov differensieres/modnes til den funksjonelle cellen (for eksempel hudceller).  Alt vev har stamceller, og disse er grunnlaget for at celler som forbrukes erstattes av nye og friske celler. Finnes for eksempel i benmarg hvor de er opphavet til alle blodceller
Stomatitt: betennelse i munnslimhinnen. Kan oppstå ved behandling med cellegift
Stråleterapi: behandling av kreft med radioaktiv stråling fra høyenergimaskiner eller radioaktive stoffer. Gjentatt strålebehandling i små doser over en periode kan i mange tilfeller ødelegge alle kreftcellene. Friskt vev som rammes av strålingen får muligheter til å reparere seg selv i behandlingspausene
Subkutant: under huden
Systemisk sykdom: en sykdom som rammer hele organsystemet, for eksempel lymfesystemet eller nervesystemet

 

T

Thymom: svulstdannelse i thymus (brisselen)
Thymus: en endokrin kjertel som finnes bak brystbenet, også kalt brisselen
Trombocytopeni: for lavt antall blodplater
TNM-klassifisering: et system for å beskrive utbredelsen av en kreftsykdom, hvor T står for tumor, N for nodes (lymfekjertel) og M står for metastase (spredning)
Trakeostomi: åpning i luftrøret for at pasienten skal kunne puste hvis her er hindringer
Trombocytt: blodplate – blodceller som har betydning for blodets koagulasjon
Tumor: svulst, unormal cellevekst som kan være godartet (benign) eller ondartet (malign)
Tumormarkør: ulike molekyler i kroppen som kan være tegn på at pasienten kan ha kreft
Tverrsnittslesjon: skade/sykdom i ryggmargen som gjør at en del av nervene til stedet nedenfor skaden/sykdommen kan bli skadet og man får en varig lammelse/nerveskade

U

Ultrafiolett stråling: en del av den elektromagnetiske stråling fra solen, UV-a-stråler og UV-b-stråler, når jorden. I store doser kan disse strålene skade huden og føre til hudkreft
Ultralyd: en undersøkelse som bruker lydbølger for å fremstille bilder av organer og andre deler av kroppen

V

Vekstfaktor: små proteiner som kontrollerer cellevekst
Vevsprøve: se biopsi

Ø

Ødem: hovenhet, væskeansamling med oppsvulming i vev utenfor cellene. Man skiller mellom flere forskjellige ødemer alt etter årsak og sted
Østrogen: kvinnelig kjønnshormon, som hovedsaklig dannes i eggstokkene
Østrogen-reseptor: et protein som kan stimulere vekst av brystkreft ved tilstedeværelse av østrogen