Lungecancer

Kilde: www.nlcg.no, v/Stein Sundstrøm.

Forekomst og overlevelse ved lungekreft

Forekomst

Lungekreft er den nest hyppigste kreftform hos menn og den tredje hyppigste kreftform hos kvinner i Norge. I nordisk sammenheng er det den mest vanlige kreftformen. Lungekreft utgjorde 13.2 % av årlig antall nye krefttilfeller i Norden for menn og 6,7 % for kvinner i perioden 1993-1997. Av totalt 2117 nye lungekrefttilfeller i Norge i 2001, ble 1319 påvist hos menn og 798 hos kvinner. Samme år døde 1812 lungekreftpasienter. Figur 1 viser økningen i insidens pr. 100.000 for hvert kjønn fra 1960 fram til i dag.

Mens fordelingen av lungekreft mellom menn og kvinner på 50-tallet var 4:1, var tilsvarende fordeling i 2000 1,7:1. Blant kvinner har antallet lungekrefttilfeller de siste 40 år økt med en faktor på nesten 8 (7,7), mens det blant menn i samme periode drøyt har vært en dobling (2,5). Fra begynnelsen av 80-tallet begynte forekomsten av lungekreft blant menn å flate ut. For kvinner øker tallet på lungekrefttilfeller eksponentielt (figur 1).

Figur 1: Aldersjustert insidens av lungekreft i Norge.

Det er stor variasjon i lungekreftforekomst mellom norske fylker. Agderfylkene og Finnmark ligger på topp, fulgt av Vestfold, Oslo og Troms (Figur 2)

Figur 2. Fylkesvis insidens av lungekreft i Norge 2001:

Røyking er den dominerende risikofaktor for lungekreft. I Norden regner en med at røyking kan forklare 85 % av tilfellene blant menn, og 80 % av tilfellene blant kvinner. En fersk studie utført ved Kreftregisteret viser at ca 20 % av alle lungekrefttilfellene i Norge kan tilskrives yrke, selv etter korrigering for røykevaner. Generell miljøeksponering kan blant annet være radon, som finnes i berggrunnen i enkelte deler av landet.

Overlevelse

Fem års relativ overlevelse for alle stadier er 7,4 % for menn og 10,9 % for kvinner (Figur 3).

Figur 3. Total fem års overlevelse ved lungekreft i Norge.

For lokalisert sykdom (Stadium I, II) er prognosen bedre: I perioden 1994-98 var fem års overlevelse for menn 20,2 %, og 30,7 % for kvinner.

Ved nærmere gjennomgang av dataene finner man:

• Pasienter med fjernspredning på diagnosetidspunktet har ikke hatt prognosebedring siden 50-tallet
• Kvinner har bedre overlevelse enn menn 

Så godt som alle langtidsoverlevende er operert. Andelen av alle pasienter med lungekreft som ble operert i perioden 1993-2000 var 16,4 %, og totalmortaliteten etter 60 dager var 7,4 %: fra 2,9 % etter midtlappsreseksjon til 12,1 % etter pulmektomi.

Sammenlignet med de fleste andre typer kreft er prognosen for lokalisert lungekreft meget dårlig. Dette står i kontrast til mange andre kreftformer, der tidligere diagnostikk og bedre undersøkelsesmetoder har bedret prognosen. Over tid har man heller ikke sett noen vesentlig økning i andelen av lokaliserte tilfeller (ca. 30 %). På diagnosetidspunktet utgjør andelen lungekreft med fjernspredning hele 42 %.

TNM klassifisering benyttes ved melding til Kreftregisteret. Dette vil i framtiden medføre at overlevelsesanalyser blir basert på stadieutredning utfra en internasjonal klassifisering.

Screening

De fleste lungekrefttilfeller blir diagnostisert for sent til å bli operert. Derfor er det mulig at screening av risikopersoner kunne bidra til å oppdage flere lungekrefttilfeller på et tidligere tidspunkt, slik at flere kunne opereres og helbredes. Eldre screeningstudier med sputum-undersøkelse og røntgen thorax har imidlertid ikke påvist reduksjon av mortalitet. I en nyere amerikansk studie uten kontrollgruppe med lavdose CT ble det funnet 27 lungekrefttilfeller blant 1000 høyrisikoindivider mot bare 7 ved røntgen thorax . Av disse ble 19 operert. Tilsvarende undersøkelser i andre land har vist lignende funn. Men selv om resultatene kan virke oppløftende, trengs det randomiserte studier med kontrollgruppe for å avgjøre om CT-screening kan redusere mortalitet. Slike studier krever mange deltagere over flere år, og er derfor dyre å gjennomføre. Det er startet slike studier i USA (50.000 deltakere) og Nederland (24.000 deltakere).

 

Litteratur