Bipolar lidelse

Bipolar lidelse ble tidligere kalt for manisk-depressiv sykdom. Lidelsen har en klar biologisk bakgrunn og rammer ca. 3-6 % av den voksne befolkningen.

Pasienter med bipolar lidelse vil ofte vise et mønster med sykdomsfaser, som kan vare fra dager til måneder, og lange perioder uten symptomer. Noen vil imidlertid også ha vedvarende, lettere plager mellom de alvorlige sykdomsperiodene. I sykdomsfasene er det depressive eller maniske symptomer, eller en blanding av begge typer symptomer. Den første sykdomsepisoden kommer ofte tidlig, gjerne i tenårene eller i 20 års alderen. Det tar dessverre ofte lang tid før pasienten får diagnosen bipolar lidelse.

Det er to hovedtyper av bipolar sykdom

Bipolar I: Alvorlige depresjoner og maniske faser.

Bipolar II: Alvorlige depresjoner og korte oppstemte faser (hypomanier). Noen pasienter i denne gruppen kan ha et mønster med stadig skiftning (dagers intervall) mellom lettere depressive og oppstemte faser, i tillegg til perioder med langvarige depresjoner (>2 uker).

Særlig pasienter med bipolar II lidelsen kan i depressive faser forveksles med vanlige depresjoner (unipolare) fordi det ofte kan være vanskelig å identifisere tidligere hypomane episoder hos en pasient med bipolar II depresjon når han/hun er deprimert. Her er det viktig med komparentopplysninger fra pårørende.

Forskning gjort av professor Jules Angst tyder på at ca. 50 % av alle med unipolare depresjoner i løpet av 30 år vil vise seg å ha diagnosen bipolar lidelse pga. tilkomne maniske eller hypomane episoder.

I tillegg snakker man av og til om bipolar III, IV og V. Dette omfatter pasienter som blir maniske eller hypomane av antidepressiva, eller har et cyklotymt eller hypertymt temperament i tillegg til alvorlige depresjoner. Studier har vist at disse personene meningsfylt kan skilles fra vanlige deprimerte og innlemmes i et utvidet bipolart spektrum på bakgrunn av felles genetisk opphopning av bipolar lidelse i slekten.