Epilepsi, diagnose

I all epilepsidiagnostikk er sykehistorien essensiell.

Sykehistorien bør innholde spørsmål om:

• Hendelser før, under og etter fødselen
• Feberkramper
• Sentralnervøse infeksjoner
• Signifikante hodeskader
• Tegn som kan tyde på sentralnervøse svulster m.m.
• Psykososial og fysisk fungering

I sykehistorien er det viktig å få frem:

• Når og under hva slags omstendigheter anfallene debuterte
• Mulige anfallsutløsende faktorer
• Preiktale, iktale og postikale symptomer og tegn

Det er også viktig å spørre om

• Forekomst av prodromen (forfase)
• Anfallsfrekvens
• Anfallsvarighet
• Døgnvariasjon av anfallene
• Effekt av behandling
• Anfallsrelaterte skader
• Ev. andre konsekvenser av anfallene

Det finnes ingen biologiske markører som kan diagnostisere epilepsi ved å analysere blod eller spinalvæske. Ved blodprøver søker man etter ekstracerebrale årsaker til epilepsi som elektrolyttforstyrrelse (natrium, kalium, kalsium og magnesium), glukosemetabolisme eller lever-, nyre- og thyreoideafunksjoner.

Supplerende undersøkelser:

EEG: Registrerer hjernens elektriske aktivitet

Vanligvis registreres EEG over 20 minutter, men en kan godt utvide dette, eventuelt med et helt døgn. Slik langtidsregistrering kombineres gjerne med videoopptak av pasienten. På videobåndet lagres både bilde av pasienten og EEG-registreringen slik at en ved avspilling kan observere pasientens anfall og de tilhørende EEG-forandringene samtidig.

Cerebral computertomografi (CT)

Med denne teknikken er det mulig å fremstille snittbilder gjennom hjernen i ulike plan. I forbindelse med undersøkelsen kan man sprøyte kontraststoff inn i blodårene for å få ytterligere informasjon ved spesielle problemstillinger.

Magnettomografi (MR)

Ved MR fremkaller kraftige magnetfelt og radiobølger snittbilder av hjernen. Disse bildene gir betydelig bedre oppløsning enn bildene tatt ved CT.

Andre undersøkelser:

Angiografi

Undersøkelse av blodårene ved å sprøyte kontrast inn i åresystemet og deretter avfotografere.

Spect (Singel photon emisjons computertomografi)

Undersøkelse av blodgjennomstrømmingen for å kartlegge ev. endringer i blodstrømmen i og rundt det epileptogene området.

Nevropsykologiske tester

Spinalvæskeundersøkelser (Ryggmargsprøve) der en mistenker betennelsestilstand eller stoffskiftesykdommer som bakenforliggende årsak til epilepsien.