Onkologi

Kampen mot kreft

Kreft er en av vår tids store folkesykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) døde 7,6 millioner mennesker av kreft i fjor. I Norge vil én av tre bli rammet i løpet av livet. Nye kreftmedisiner har ført til økt overlevelse, redusert sykelighet og bedret livskvalitet.

Vi ser stadig flere medisinske gjennombrudd, med tanke på både forebygging og behandling av ulike kreftformer.

Hva gjør GSK?

Vi GlaxoSmithKline (GSK) ser det som vår oppgave å bidra til nyskapning innenfor kreftmedisin slik at kreftpasienter får enda bedre forebyggende, livreddende og lindrende behandling. Kreftforskning er ressurskrevende. Det er derfor viktig at legemiddelfirmaer som GSK satser innenfor dette området. I 2006 brukte GSK totalt 42 milliarder kroner på å forske frem medisiner og vaksiner.

Kreftbehandling før og nå

Cellegift har vært brukt i mer enn 100 år og har spilt en viktig rolle for å øke overlevelsen blant kreftpasientene. Nyere forskning har vist at målrettet behandling, som retter seg spesifikt mot ulike kreftceller, kan være mer effektivt og redusere bivirkninger i forhold til tradisjonell cellegiftbehandling. GSK er i ferd med å utvikle flere nye, målrettede behandlingsalternativer, og fremtidens kreftbehandling vil uten tvil bestå av ulike behandlingsprinsipper.

Lindrende behandling

Ofte kan kreftsykdommen i seg selv og bivirkningen av behandlingen pasienten får, gi store smerter og plagsomme symptomer. Lindrende (palliativ) behandling er derfor særlig viktig for kreftpasienter, også for at pasienten skal kunne fortsette med den terapeutiske behandlingen. GSK er godt i gang med å utvikle nye lindrende medisiner, som for eksempel vil redusere kvalme og oppkast etter cellegiftbehandling.

Kreftforebygging

Utvikling av medisiner og vaksiner som kan redusere risikoen for å få kreft, er en av våre største utfordringer. GSK investerer derfor i forskning for å kartlegge og identifisere hvilke faktorer som ligger til grunn for utvikling av kreft.

Nye trender innen kreftbehandling

Celler trenger aktiv signaloverføring for å kunne vokse og dele seg. I dag vet man at kreftceller kan ha feil i signalsystemene, noe som fører til at kreftcellen kan vokse og dele seg hurtigere enn vanlig. Utvikling av medisiner som forhindrer signaloverføring i kreftcellene, er derfor et viktig felt for forskning.

De nye medisinene går inn i kreftcellene og hemmer signalene som kommer fra ulike reseptorer på celleoverflaten. På den måten kan pasienten oppleve at sykdommen stopper opp, eller at den går tilbake for en periode. Dette behandlingsprinsippet prøves nå ut hos pasienter med ulike kreftformer, med eller uten spredning. Noen slike medisiner er allerede tatt i bruk.

Antigen og immunrespons

Stoffer som kroppen oppfatter som fremmede, såkalte antigen, utløser en immunrespons. Kroppens immunsystem oppfatter kreftceller som antigen og vil forsøke å fjerne disse, men noen ganger vil kroppen ikke være i stand til å fjerne kreftcellene på egen hånd. Derfor utvikler forskerne medisiner som gjør immunforsvaret i stand til å skille friske celler fra kreftceller – og dermed fjerne kreftcellene. Såkalt antigen-spesifikk immunstimulerende kreftbehandling kan hjelpe kroppens eget immunforsvar til å identifisere kreftceller. Slike terapeutiske kreftvaksiner stimulerer immunsystemet til effektivt å bekjempe kreftcellene.

Kreft i Norge

I 2005 ble det diagnostisert 24 228 nye krefttilfeller i Norge. Kreftregisteret har anslått at dette tallet vil øke med 32 prosent frem mot år 2020¹. Dette betyr at over 30 000 nordmenn vil få kreft hvert år. Den største økningen skyldes den generelle aldringen av befolkningen. Kreft rammer alle aldersgrupper, men særlig eldre. Økningen skyldes også økt forekomst blant kvinner. For kvinner vil det i 2020 være 11 % større risiko for å få kreft sammenliknet med i dag². Nå er en fjerdedel av alle kvinner som får kreft, under 54 år³.

Bryst-, livmorhals- og prostatakreft er eksempler på kreftsykdommer der innsatsen mot kreft bærer frukter.

Prostatakreft

Antall nye krefttilfeller hos menn har økt med 45 % siden 80-tallet. Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Årlig rammes rundt 3 300 av denne sykdommen. GSK driver intensiv forskning på dette området.

Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. I Norge ble det diagnostisert opp mot 2 800 nye tilfeller av brystkreft i 2005, og tendensen er at dette tallet er økende (www.kreftregisteret.no). Samtidig er utsiktene til å bli frisk etter brystkreft forbedret, og i dag lever over 31 000 kvinner, som en gang har fått denne diagnosen. Brystkreft er ett av de områdene hvor man ser en rivende utvikling av nye behandlingsalternativer. Skreddersydd behandling til pasienter med aggressiv brystkreft er ett eksempel.

Livmorhalskreft

Om lag 300 norske kvinner rammes av livmorhalskreft hvert år, og nesten 100 av dem dør. Livmorhalskreft skyldes et virus (humant papillomavirus, HPV). Menn kan også smittes av det kreftfremkallende viruset. Hos menn er HPV assosiert med kreft i endetarmen og i penis. Ingen av disse krefttypene er imidlertid så vanlige som livmorhalskreft.

Nasjonal strategi for kreftområdet

Regjeringen har utarbeidet en Nasjonal strategi for kreft (2006–09). Her lover Helse- og omsorgsministeren å møte utfordringene på dette området på en offensiv og helhetlig måte. Kreftstrategien inneholder blant annet nasjonale målsettinger og tiltak for forebyggende arbeid og for screening, diagnostikk, behandling, rehabilitering og lindrende behandling. www.regjeringen.no.

Referanser:

Last ned brosjyre i PDF-format