Undersøkelse av pasienter som man mistenker har Pulmonal hypertensjon krever deltakelse av både leger og sykepleiere, og personell fra ulike medisinske spesialiteter. Det vanlige er at leger fra revmatologi, hjertemedisin og lungemedisin sammen har ansvaret for denne utredningen.
Det er revmatolog som har ansvaret for pasientens grunnsykdom, og koordinerer undersøkelser og står for den videre oppfølging og kontroll av behandlingen.
Lungefunksjonstester utføres av lungelege og gir svar på hvor godt lungene fungerer. Oftest består dette i forskjellige pusteundersøkelser.
Ved seks minutters gangtest måler man hvor langt pasientene kan gå i løpet av seks minutter. Dette er et godt mål på hjertefunksjonen og brukes også til å måle effekt av behandlingen.
HRCT (høyoppløsnings komputertomografi) av lunger utføres på Røntgenavdelingen og fremstiller strukturforandringene i lungene. Ved primær Pulmonal hypertensjon skal slike bilder vise normale forhold. Ved sekundær Pulmonal hypertensjon oppviser lungene ulike forandringer som luftfylte blærer, arrdannelse og betennelse.
Ekko cardiografi utføres av hjertespesialist (kardiolog) og man benytter ultralyd. Her måles tegn til hjertesvikt og trykket i pulmonalarterien kan anslås.
Høyresidig hjertekateterisering utføres også av hjertespesialist og er den undersøkelse som direkte måler trykket i pulmonalarterien. Hvis trykket viser seg å være høyere enn 25 mmHg under kateteriseringen, gir man pasienten Ilomedin som inhalasjon på maske og oksygen. 10-30% av pasientene vil ha effekt av dette. Ilomedin virker slik at blodårene utvider seg under inhalasjonen.
Pulmonal hypertensjon (PAH) kan oppstå som komplikasjon til flere typer bindevevssykdommer:
Sklerodermi. Undersøkelser har vist at mellom 4.9% og 9% får Pulmonal hypertensjon.
MCTD (blandet bindevevssykdom). Fra 20-60%.
SLE (lupus). Fra 0.5% til 9.3%
Avansert søk
GSK in focus
