Avansert søk
GSK in focus
Fakta om influensa3-6
Influensa er en luftveissykdom3
Influensa er en tilbakevendende akutt virusinfeksjon der influensaviruset angriper og replikerer i luftveiene. Årlig rammes mellom 200 000 og 400 000 personer i Norge av influensa. Det er en betydelig årsak til akutt sykdom, og mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Dødsfall ved influensa skyldes gjerne sekundære bakterielle infeksjoner og lungebetennelse. Pasienter i risikogruppene, eks. pasienter med underliggende hjerte/karsykdom eller lungesykdom er spesielt utsatt for alvorlig forløp av influensa.
Influensaviruset endrer seg kontinuerlig
Det finnes tre hovedtyper influensavirus, A, B og C. Influensa A og B virus gir årlige utbrudd eller epidemier. Type C er uten betydning og gir svake eller ingen symptomer. Under en middels stor epidemi blir ca.10% av befolkningen smittet av influensa, men uregelmessig oppstår det globale influensautbrudd, såkalte pandemier. I det 20 århundre har man hatt tre-fire pandemier hvor Spanskesyken (1918-20) er mest kjent.
Mindre forandringer, antigenic drift i influensavirusets overflateproteiner hemagglutinin og/eller neuraminidase foregår hele tiden og skaper en genetisk forskyvning. Antigenic shift i influensaviruset oppstår når det skjer plutselige større endringer i hemagglutinin og neuraminidase. Hemagglutinins oppgave er å koble influensaviruset til vertscellen mens neuraminidase frigjør nydannede virus fra vertscellen4.
I hvor stor grad influensasviruset gir influensasykdom avhenger bl.a. av hvor stor del av befolkningen som har antistoffer mot det spesifikke influensaviruset. Influensavaksinen som hvert år settes sammen på bakgrunn av tidligere kjente influensavirusstammer innebærer dermed også en viss usikkerhet med tanke på beskyttelse av fremtidige nye influensavirus.
Hvordan smitter influensaviruset?
Influensavirus overføres ved dråpesmitte og luftsmitte. Utskillelse av virus starter gjerne litt før symptomene kommer, og stiger deretter betydelig de første 24-72 timene. Vanligvis er man smittefarlig fra symptomstart og 3-5 dager fremover hos voksne og inntil 7 dager hos barn.
Den virale replikasjon av influensaviruset når generelt sitt maximum innen 48 timer etter symptomdebut, og behandling bør initieres tidlig for å oppnå maksimal effekt4,5.
Hva er forskjell på forkjølelse og influensa?
Vanlig forkjølelse og influensa kan ha lignende symptomer og ved akutt sykdom kan det være vanskelig å stille en klinisk riktig diagnose. Hovedforskjellen er at influensasymptomene kommer brått med raskt innsettende feber og muskelsmerter. Influensasykdommen innleder med en akutt feberstigning til 38-39 °C og muskelverk. Mange får hodepine, muskelsmerter, frysninger, skjelvinger, hodepine, tett nese, betydelig nedsatt allmenntilstand og tretthetsfølelse. Forkjølelse har et mer langsomt forløp og gir tydeligere øvre luftveissymptomer. Det er sjeldnere at forkjølelse ledsages av høy feber, redusert allmenntilstand og muskelsmerter. Forkjølelse opptrer i alle årstider, mens influensaepidemier opptrer i vinterhalvåret (november-mars).