Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsonisme er en samlebetegnelse for kliniske tilstander med bevegelsesforstyrrelse som består av minst to av kardinalsymptomene tremor, rigiditet og akinesi.

Parkinsons sykdom er vanligste årsak til parkinsonisme og står for kanskje 80 % av tilfellene.

Parkinsons sykdom skyldes først og fremst tap av dopaminproduserende nevroner i substantia nigra i mesencephalon.

Den nigrostriatale bane synes å ha en stor reservekapasitet. Så mye som 60-70 % av de dopaminproduserende nervecellene i substantia nigra er som regel gått tapt når symptomene på Parkinsons sykdom melder seg. Dette betyr sannsynligvis at sykdomsprosessen hos de fleste av pasientene har pågått i flere år før symptomdebut.

Diagnosen Parkinsons sykdom bygger på en vurdering av differensialdiagnoser hos pasienter med påvist parkinsonisme - dvs. pasienter med minst to av følgende fire kardinaltegn:

• hviletremor
• akinesi
• rigiditet
• postural instabilitet/ endret kroppsholdning

De viktigste årsaker til parkinsonisme er:

Ved vurdering av årsak til parkinsonisme er det viktig å legge vekt på:

• Forekomst av hviletremor
• Medikamenteffekt
• Påvisning av demens eller autonome forstyrrelser ved diagnosetidspunktet
• Asymmetri av symptomer
• Eventuell påvisning av atypiske nevrologiske funn og symptomer.

Ved Parkinsons sykdom ses oftest hviletremor, asymmetriske symptomer fra starten av, lite uttalte autonome symptomer og sjelden demens tidlig i forløpet, samt fravær av pyramidebane utfall eller cerbellære symptomer.

*Teksten i på denne siden om sykdom er hentet fra Behandlingsanbefaling - utarbeidet av Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge.