Restless Legs-Syndrom (urolige bein)

Symptomene på Restless Legs-Syndrome, også kalt RLS, er et kriblende, maurende ubehag i bena og behov for å bevege bena - særlig på nattetid. Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet. De opphører helt eller delvis ved bevegelse av bena. Studier viser at 80-90 % av pasientene med Restless Legs-Syndrom har søvnvansker.

Utarbeidet av GlaxoSmithKline i samarbeid med nevrolog Einar Kinge.

Restless Legs-Syndrom, også kalt RLS eller rastløse ben, kan oppstå i alle aldersgrupper, men de fleste som har lidelsen i moderat til alvorlig grad er middelaldrende eller eldre. Lidelsen er vanligere hos kvinner enn hos menn. Barn kan også ha Restless Legs-Syndrom. Hos barn kan lidelsen bli feildiagnostisert som voksesmerte. Lidelsen kan gå i arv. Studier viser at hele 60-90 % av de med primær RLS har familiemedlemmer som lider av det samme.

Det skilles mellom primær Restless Legs-Syndrom (der det ikke er noen underliggende årsak) og sekundær Restless Legs-Syndrom (der det er annen sykdom eller tilstand som forårsaker symptomene).

Primær Restless Legs-Syndrom

Antakeligvis skyldes sykdommen en forstyrrelse av dopaminproduksjonen i en del dypt inne i storhjernen som kalles basalgangliene. Dopamin er et såkalt signalstoff. Hjernecellene bruker slike signalstoffer som "budbringere" seg imellom for å kunne kommunisere. Det ser ut til at mangelen på dopamin gjør at hjernecellene ikke kommuniserer så godt som de skal. Produksjonen av dopamin er lavest om kvelden og natta. Det kan være forklaringen på at symptomene på RLS kommer på denne tiden av døgnet.

Restless Legs-Syndrom kan ha med jernstoffskiftet å gjøre. Plagene blir verre ved jernmangel.

80-90 % av pasienter som har Restless Legs-Syndrom har søvnvansker.

80 % av pasientene som har Restless Legs-Syndrom har også ufrivillige periodiske benbevegelser under søvn (PLMS). Bevegelsene er vanligst i ankler, knær og hofter. Partneren vil ofte kun berette om urolig søvn, og bevegelser eller spark med bena. PLMS reduserer kvaliteten på nattesøvnen.

Enkelte tilstander og sykdommer kan gi RLS-symptomer
(sekundær RLS)

• En del gravide utvikler Restless Legs-Syndrom i løpet av svangerskapet. Etter fødselen stopper oftest symptomene.
• Andre sykdommer, for eksempel nyresvikt, sukkersyke og sykdommer der nervene i bena er skadet, kan forårsake Restless Legs-Syndrom.
• Enkelte medisiner kan også forårsake uro i kroppen og forverre plagene i beina, for eksempel nervemedisin, medisiner mot kvalme og mot svimmelhet.

Restless Legs-Syndrom er underdiagnostisert, og årsaken kan være at mange pasienter ikke vet hvilken sykdom de har, er redde de ikke vil bli tatt på alvor, eller de tror det ikke finnes behandling. Det kan også være at legen ikke gjenkjenner symptomene. Eksempler på feildiagnoser er søvnproblemer, depresjon, angst, muskelproblemer. Det er heller ikke sjeldent at barn med Restless Legs-Syndrom har fått diagnosen"voksesmerter".