- Astma ingen hindring

Av Eli Gunnvor Grønsdal, mai 2007

Siden den hjemmefargede langunderbuksen ble byttet ut med kroppsnær treningsbukse og antibiotika ble byttet ut med moderne astmamedisin har Helge Brekke (65) løpt for livet.

Hver morgen løp skolegutten Helge de fem kilometerne fra gården til realskolen. Noen dager ble det opptil flere turer til bygden.
- Det hendte at mor trengte noe fra butikken. Da var det bare å løpe ned igjen etter skoletid, forteller Helge. Fotballtrening ble det også tid til.
- Det var ikke uvanlig at jeg løp tre mil for dagen.
Som 17-åring hadde han usedvanlig gode løps resultater for alderen. Han var ung og lovende. Da startet problemene.

Riktig diagnose etter 34 år

Bondesønnen Helge hadde alltid vært med i arbeidet på gården.
- Jeg husker den sommeren jeg fylte 17. Vi skulle stappe høy på låven og det var svært mye pollen i luften. Jeg merket at jeg begynte å bli tett i halsen. Året etter fikk jeg alvorlige pusteproblemer. Helge gikk til lege og fikk ”diagnosen” halsbetennelse.
- I en periode spiste jeg antibiotika som andre spiste drops. Jeg var overbevist om at medisinen skulle hjelpe.
Det skulle gå 34 år før Helge fikk riktig diagnose.

En ny verden

Resultatene på idrettsbanen bar preg av Helges sykdom.
- Jeg var i ferd med å gi opp, men innimellom hadde jeg noen lyse dager som inspirerte meg til videre trening. Når jeg ville mer enn kroppen, rant tårene.

Slik gikk tiden for Helge helt frem til 1992. Da var han blitt 51 år gammel.
- Jeg traff en lege som stilte spørsmålstegn ved all antibiotikabruken min. Han tok flere ulike tester. Det viste seg at bare halvparten av lungekapasiteten min var i behold.  Etter kort tid fikk jeg diagnosen astma og ble straks satt på astmamedisin. Det åpnet seg en ny verden for meg og etter to måneder var jeg norsk mester på 800 og 1500 meter for veteraner! 

En løper med grått hår

Siden Helge ble medisinert har treningen fylt livet hans.
- Nå tar jeg kombinasjonsmedisinen Seretide morgen og kveld og klarer meg fint. Uten astmamedisin hadde jeg nok ikke klart å fortsette å trene.
Nå konkurrerer han både innenlands og utenlands.
- I en alder av 55 år løp jeg et godt løp og ble nummer fire. Etter å ha kommet i mål kom det en funksjonær bort til meg og spurte ”Har du løpt hele løypen?”. jeg såg noe forundret på ham og spurte ”Hvorfor spør du om det?”, ”Jo du skjønner, jeg forstår ikke at noen med den hårfargen kan springe så fort”.

Pass og medisin

Når Helge skal ut å reise er astmamedisin like viktig som pass og tannkost er for andre.
- Jeg dobbelsjekker alltid at astmamedisinen er på plass i vesken. En gang jeg var på stevne for å konkurrere hadde jeg glemt medisinen, men på en eller annen uforklarlig måte klarte jeg å få ut en dose uten resept og kunne starte.
 For Helge har trening og medisiner vært faste følgesvenner de siste årene.
- Min erfaring som astmasyk er at trening ikke bare øker den fysiske kapasiteten min, men også den mentale kapasiteten. Jeg står for en ”støyt” og har kun vært borte fra arbeid i seks dager på 44 år.
Helge konkurrer ennå i utlandet.
- I fjor sprang jeg blant annet i Amsterdam og på Lanzarote. På sistnevnte sted vant jeg forøvrig halvmaraton i min klasse og slo den tyske mesteren av året, forteller han smilende fornøyd - konkurransemannen Helge.

Gymlærer Brekke

Helge har vært rektor ved Knarvik ungdomsskole i 28 år. Han er utdannet innenfor kroppsøving og har hatt hundrevis av elever i løpet av årene.
- Det er trist å se hvordan skolemyndighetene har vært medskyldige til det vi nå ser med inaktive ungdommer. På 80-tallet ble gymfaget redusert til dill og lek og konkurransemomentet skulle ut. Ja, en periode foreslo de faktisk å spille fotball uten mål slik at ingen skulle tape. Helt misforstått, slår Helge fast, men legger til at ingen må tvinges eller presses.
- Men elevene må forstå at de må gjøre en innsats. Også de som har kronisk sykdom som astma. Jeg har truffet en del av dem som ønsker å stå over ”gymmen” av den grunn. Jeg forteller dem hva jeg gjør og hva jeg har oppnådd.

Født konkurransemann

Helge er født konkurransemann.
- Jeg husker enda godt da jeg som 14 åring skulle delta i terrengløp. Mine foreldre hadde ikke råd til å kjøpe treningsklær, så jeg stilte opp i en hjemmefarget langunderbukse. Jeg varmet opp og ble ledd og hånet noe som gjorde meg så innbitt at når startskuddet gikk tok jeg ut alt jeg hadde og vant suverent. Ingen lo av buksen min siden den tid.

Lovende veteran

Det hender Helge tenker på hvordan livet ville vært uten astmaplagene.
- Jeg må innrømme at jeg noen ganger blir litt barnslig bitter. Jeg tenker på hvilke resultater jeg kunne oppnådd på idrettsbanen om jeg ikke hadde hatt astma eller hadde fått astmamedisiner på et tidligere tidspunkt, men når alt kommer til alt er jeg lykkelig over å ha fått hjelp i veteranalder. Jeg har gått fra å være ung og lovende til være lovende veteran.