Tyfoidfeber⁵

Tyfoidfeber er en alvorlig systemisk bakteriell sykdom som smitter fekalt-oralt, enten ved direkte kontakt fra person til person eller indirekte ved fekal forurensing av næringsmidler. Forårsakes av Salmonella Typhi. Reservoar for bakterien er kun mennesker. Tyfoidfeber og paratyfoidfeber kan gi liknende sykdomsbilde, men tyfoidfeber er mer alvorlig og har ubehandlet høy letalitet. Eldre betegnelse på tyfoidfeber er tyfus og på paratyfoidfeber paratyfus. Betegnelsen tyfus bør i dag bare brukes om flekktyfus. Verdens helseorganisasjon beregner på verdensbasis ca. 16 millioner tilfeller og ca. 600 000 dødsfall årlig, hovedsakelig i Asia, forårsaket av tyfoidfeber.

I dag forekommer tyfoidfeber i Norge hovedsakelig som importtilfeller, spesielt hos yngre innvandrere fra Asia som har vært på besøk i tidligere hjemland, ofte fra Punjabdalen i Pakistan og India. Tyfoidfeber kan også opptre som innenlandssmitte, da vanligvis etter intrafamiliær smitteoverføring.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt under uhygieniske forhold eller vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller gjennom kontaminerte matvarer som er håndtert av smitteførende personer eller som er behandlet med kontaminert vann (f.eks. salater). Smittedosen er svært liten, og sekundærtilfeller er forholdsvis vanlig, spesielt når barn er smittet. Bakterien er vanligvis tilstede i feces en uke etter symptomfrihet.

S. Typhi kan av og til gi langvarig, eventuelt livsvarig bærertilstand. Kronisk bærertilstand, dvs. lenger enn ett år, utvikles hos 2-5 % av de smittede. Kronisk bærertilstand er hyppigst hos eldre kvinner med gallestenslidelse.

Gjennomgått tyfoidfeber gir vanligvis livslang immunitet. Dette gjelder ikke om pasienten har fått adekvat antibiotikabehandling.

Inkubasjonstid 

Svært varierende avhengig av bl.a. smittedosen. Vanligvis 1-2 uker.

Symptomer og forløp  

Bakteriemi ofte med høy feber og cerebrale symptomer som døsighet, hodepine, fjernhet og en sjelden gang hallusinasjoner. I tillegg utslett, kvalme, forstoppelse eller diaré, bradykardi og hepatosplenomegali. Komplikasjoner kan være blødninger og tarmperforasjon. Letalitet er ca. 10 % ved ubehandlede infeksjoner, ca. 1% ved behandling. Milde og asymptomatiske infeksjoner kan forekomme, særlig hos barn. 

Diagnostikk

Agenspåvisning ved dyrkning fra blod tidlig i sykdomsforløpet, fra feces, evt. urin, etter en uke fra sykdomsdebut. Antistoffpåvisning (Widal test) med parsera kan støtte diagnosen. Ved mistanke om bærerstatus kan serologisk undersøkelse (Vi-antistoff) være nyttig. Isolatene blir ved behov undersøkt på Folkehelseinstituttet med henblikk på epidemiologiske markører. Alle isolater blir fagtypet, og stammer blir undersøkt for antibiotikaresistens.

Insidens i Norge

Tyfoidfeber har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.
Tyfoidfeber meldt MSIS 2000-2004 etter smittested

Smittested	2000	2001	2002	2003	2004
Norge		1		2	1
Utlandet totalt	15	17	14	9	13
- Europa		3	1
- Asia	11	13	13	8	13
- Afrika	4			1
- Sør og Mellom- Amerika		1
Totalt	15	18	14	11	14

Behandling 

Ved symptomer antibiotikabehandling og symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling av asymptomatiske kroniske bærere bør forsøkes, men bør som regel ikke igangsettes før det er gått 3 måneder etter symptomdebut.

Tyfoidfeber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser

Generell forebyggende tiltak ved matsmitte ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold (f.eks. ved ryggsekkturer) er:

• benytt bare vann som selges på flasker
• unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
• hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melkeprodukter
• vask hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

To typer vaksiner for tyfoidfeber er tilgjengelig; én oral vaksine og én polysakkaridvaksine til injeksjon. Oral vaksine består av tre kapsler som tas annenhver dag (dag 1, 3 og 5), gis ikke til barn under 5 år. Den orale vaksinen gir ca. 70% beskyttelse i tre år ved vedvarende opphold i endemisk område, men revaksinasjon anbefales allerede etter ett år hvis man oppholder seg i områder der tyfoidfeber forekommer. Injeksjonsvaksine gis med én dose og beskyttelsen er ca. 70% i minst tre år. Liten effekt på barn under 2 år.

Vaksine bør tas minst 2 uker før avreise. Anbefales ved langvarig utenlandsreise (ryggsekktur, arbeidsopphold og innvandrere på besøk) i de fleste land utenfor Vest-Europa, spesielt i Afrika, Sør-Amerika og Asia dersom reise utenom turiststeder og på landsbygda.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A.
Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler. 

Referanse: Tyfoidfeber www.fhi.no  29.01.2008