Barnevaksinasjonprogrammet

Difteri (ekte krupp) skyldes toksin fra bakterien Corynebacterium diphtheriae. Bakterien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Inngangsporten er vanligvis luftveiene, men av og til huden. Inkubasjonstiden er 2-5 dager. Dødeligheten angis å være 5 - 10 %.

Det var store difteriepidemier i Norge under 2. verdenskrig og var vanlig i Norge til midten av 1950-tallet. Etter at difterivaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet har sykdommen nærmest forsvunnet.

Stivkrampe (tetanus) skyldes toksin fra tetanusbakterien, Clostridium tetani. Bakteriesporer kommer inn i kroppen gjennom forurenset sår, formerer seg i skadet vev, og utvikler et av de sterkeste giftstoffene vi kjenner. Inkubasjonstiden for sykdom er vanligvis 3 dager - 3 uker og kan være lengre.

Sykdommen begynner typisk med muskelrigiditet i kjevene, så i nakke og rygg, og etter hvert smertefulle spasmer. Dødsårsak er oftest lammelse av respirasjonsmuskulaturen. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy.

Tetanussporer finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet) og i tarmkanalen til en rekke dyr. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Gjennomgått sykdom gir ingen immunitet og en oppnår beskyttelse mot sykdommen kun gjennom vaksinasjon.

Kikhoste skyldes bakterien Bordetella pertussis. Sykdommen smitter ved dråpesmitte. Spedbarn er mottagelige for sykdommen fra fødselen fordi kikhosteantistoffer i liten grad overføres fra moren.

I løpet av 1-2 uker utvikles karakteristisk anfallsvis hoste med kiking. Anfallene kan ledsages av brekninger. Sykdommen kan vare 2-3 måneder. Sykdommen er meget smittsom. Før vaksinasjon ble innført gjennomgikk de aller fleste kikhoste i løpet av barnealder.

Kikhoste er farligst for spedbarn, spesielt for de yngste, som kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfall. Både oksygenmangel under hosteanfall og bakterietoksiner kan føre til varig hjerneskade. Det er ikke uvanlig at spedbarn med kikhoste må legges inn på sykehus, men sykdommen fører nå sjelden til dødsfall i Norge.

Også for større barn er kikhoste en meget plagsom sykdom, med kraftige hosteanfall gjennom mange uker og ofte brekninger og vekttap i den verste perioden. Sykdommen gir forholdsvis kortvarig immunitet. Hos voksne arter kikhoste seg oftest som langvarig hoste uten noe spesielt preg.

Bakterien Haemophilus influenzae type B (Hib) var den hyppigste årsaken til meningitt og andre invasive infeksjoner hos småbarn her i landet før vaksinen ble innført i vaksinasjonsprogrammet november 1992.

3 - 8 % prosent av pasientene døde, og en betydelig andel fikk varige mén som hørselstap, mental retardasjon eller lettere grader av nevrologisk skade. I årene 1989 - 92 var det vel 200 tilfelle av invasiv Hib-infeksjon her i landet årlig. Etter at vaksinen ble innført, er disse infeksjonene praktisk talt forsvunnet. Men bakterien sirkulerer fortsatt, så dagens gunstige situasjon er avhengig av at vi fortsetter å vaksinere.

Poliomyelitt forårsakes av poliovirus av type 1, 2 eller 3. Sykdommen begynner med akutt infeksjon av magetarmkanalen. Infeksjonen forløper oftest uten symptomer eller med lette symptomer. Men hos noen få (ca. 1 av 1000 i småbarnsalder, 1 av 100 i voksen alder) opptrer en mer alvorlig sykdom med hjernehinnebetennelse og/eller lammelser.

På begynnelsen av 1950-tallet var det store polioepidemier her i landet, med over 2000 tilfeller av lammelser og/eller hjernehinnebetennelse i 1951 og nesten 1000 tilfeller i 1950 og 1953. Den eneste muligheten til å stoppe sykdommen, er å sikre vaksineimmunitet hos så mange (over 85 %) at viruset ikke får noen mulighet til å spre seg. Sykdommen kom raskt under kontroll i Norge etter at vaksinen ble tilgjengelig. Det har ikke forekommet poliosmitte her i landet siden 1969, men det har vært enkelte importerte poliotilfelle.

Poliomyelitt er nå i rask tilbakegang over det meste av verden, men er fremdeles utbredt i deler av Afrika og Asia. Europa ble erklært poliofritt i juni 2002. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst.

Pneumokokker forårsaker "klassisk" lungebetennelse. Årlig meldes 800 - 1000 tilfeller av systemisk pneumokokksykdom. De fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom, er tidligere friske og har ingen kjente disponerende faktorer.

Personer som mangler milt eller har dårlig miltfunksjon, er spesielt utsatt for alvorlige pneumokokkinfeksjoner. I denne gruppen er dødeligheten av sykdommen så høy som 30 - 60 %.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner og forårsakes av meslingvirus. Inkubasjonstiden er 10-14 dager. Sykdommen inndeles i to stadier. Sykdommen er den mest alvorlige av barnesykdommene. Meslinger påvirker infeksjonsforsvaret, og gir stor risiko for ettersykdommer. Den viktigste grunnen til å vaksinere er imidlertid de alvorligste komplikasjonene: Dødsfall og varig hjerneskade. I etterkrigstiden, før meslingvaksinen ble tatt i bruk i 1969, ble det registrert gjennomsnittlig ni meslingdødsfall årlig i Norge (23 dødsfall under meslingepidemi i 1959). Siste registrerte dødsfall av meslinger i Norge var i 1989.

Kusma forårsakes av kusmavirus. Inkubasjonstiden er 2-3 uker. Sykdommen begynner ofte med feber i 1-2 dager, så kommer hevelse av ørespyttkjertlene og hevelse i ansiktet. Oftest hovner først den ene ørespyttkjertlen opp, og så, etter noen dager kommer hevelsen på den andre siden. Ensidig hevelse kan forekomme. Sykdommen er oftest en ufarlig infeksjon. Vi vaksinerer for å beskytte mot komplikasjoner, først og fremst nedsatt hørsel (sjelden) og orkitt (hos 25 % av gutter ved sykdom etter puberteten). Orkitt kan føre til varig nedsatt fertilitet, og i sjeldne tilfeller til sterilitet.

Røde hunder (rubella) forårsakes av rubellavirus. Inkubasjonstiden er 14-21 dager. Hos små barn kan symptomene være svært lite uttalte, mens de kan være mer uttalte hos eldre barn og voksne. Utslett varer ca 2-3 dager. I 20-50% av tilfellene mangler utslett. Hovne og ømme lymfeknuter (spesielt i nakken) er typisk for sykdommen. Personen er smitteførende fra 1 uke før og i minst 4 dager etter utbrudd av utslett.

Hos gravide er røde hunder en meget alvorlig sykdom pga. de alvorlige følgene den kan få for fosteret. Infeksjon i første trimester fører til fosterskade i 80 - 90 % av tilfellene (blant annet hjerneskade, hjertefeil, døvhet og medfødt katarakt). Hvis man baserer seg på å vaksinere bare unge kvinner, vil de få som ikke er vaksinert eller ikke har respondert på vaksinen, kunne smittes i svangerskapet av småbarn, gutter og menn. Den sikreste måten å beskytte de gravide på, er å hindre virussirkulasjon i befolkningen.