Influensapandemi

Hva er influensapandemi?

Influensapandemier er store, verdensomspennende epidemier av influensa. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte pandemi i juni 2009. Andre eksempler på pandemier er Spanskesyken 1918-19, Asiasyken 1957-58 og Hong Kong-syken 1968-72 er alle eksempler på pandemier fremkalt av influensavirus fra fugl (fugleinfluensa). Influensaviruset endrer seg stadig.

Med jevne mellomrom oppstår et nytt virus (ny subtype) som ingen har utviklet immunitet mot. Dette kan forårsake pandemier med omfattende helsemessige og økonomiske skadevirkninger. I vår del av verden regnes pandemiutbrudd av smittsomme sykdommer blant de mest sannsynlige årsakene til akutte krisetilstander. Ifølge norske helsemyndigheter må vi i Norge være forberedt på at halvparten av befolkningen blir smittet, og at 25 % blir syke og sengeliggende. Myndighetene anslår at en slik pandemi kan kreve opptil 5 000–13 000 flere dødsfall i forhold til en normal influensasesong.1

> www.pandemi.no

Dette er de vanligste medikamentelle beredskapstiltakene

Pandemivaksine

Vaksinering er det beste tiltaket for å hindre at folk blir syke. En vaksine vil imidlertid ikke være tilgjengelig med en gang pandemien oppstår. Etter et utbrudd vil vaksineproduksjon starte så snart WHO har identifisert og isolert viruset.

Prepandemivaksine

I påvente av en vaksine mot viruset som forårsaker en pandemi, kan prepandemivaksiner være det eneste tiltaket som kan gjøre befolkningen motstandsdyktig på forhånd og dermed bidra til å begrense omfanget av et pandemiutbrudd. Matematiske beregninger viser at prepandemivaksiner, sammen med andre forebyggende tiltak, kan bidra til å redusere pandemien til et nivå som ligner et utbrudd av vanlig sesonginfluensa.2 Prepandemivaksiner baseres på det viruset som ekspertene til enhver tid frykter mest. Verdens første prepandemivaksine kom på markedet i 2008. Den er basert på fugleinfluensaviruset H5N1. Flere land har valgt å lagre en slik vaksine til hele eller deler av befolkningen.

Ved hjelp av moderne hjelpestoffer (adjuvanser) som stimulerer kroppens eget immunsystem, vil en oppnå kyssbeskyttelse (dvs. beskyttelse mot flere virusstammer samtidig) og tilstrekkelig effekt ved lave doser virkestoff (antigen). På denne måten kan en produsere langt flere doser og dermed øke tilgangen til vaksiner. I en pandemisituasjon kan det være en utfordring å produsere nok vaksiner.

Antiviralia

Mens vaksiner vil være det mest effektive middelet for å beskytte mennesker mot pandemiviruset, vil antivirale medisiner være viktige for å behandle dem som er blitt syke. I tillegg kan antiviralia virke forebyggende og hindre at folk som utsettes for smitte, blir syke.

> Mer om GSKs engasjement i bekjempelse av pandemi

Referanser

  1. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Helse- og omsorgsdepartementet, 16. februar 2006
Frivillig å vaksinere

Frivillig å vaksinere

Barnevaksinasjonsprogrammet er et tilbud til barn. Gjennom programmet ønsker norske helsemyndigheter å beskytte barna mot en rekke potensielt farlige infeksjonssykdommer.

Påfyll som voksen

Påfyll som voksen

Nasjonale retningslinjer sier at alle som er vaksinert som barn, bør sørge for å få påfyll av difteri-, stivkrampe- og poliovaksine ca. hvert 10. år